Foto: Darkone, CC BY-SA 2.5
Gul buk med et svart bånd ned midt på brystet, svart hode og hvite kinn. Hannen har bredere brystbånd enn hunnen.
- Lengde
- 14 cm
- Vekt
- ca. 18 g
- Leveområde
- Hager, parker og all slags skog
- Om vinteren
- Blir i Norge hele året
- Global status (IUCN)
- LC Livskraftig
Gjennom året
Høyere søyle betyr flere registrerte observasjoner i Norge den måneden.
Hvor finnes den?
Oransje prikker er registrerte observasjoner fra GBIF. Velg en måned for å se hvor arten er da.
Fra Wikipedia
Kjøttmeis (Parus major) er en art av spurvefugl (Passeriformes) i meisefamilien (Paridae), som inngår i gruppen av sangfugler (Passeri). Arten tilhører slekten Parus, som i tillegg til kjøttmeisen kun består av den asiatiske arten orientmeis (P. monticolus), og er utbredt i den palearktiske- og indomalayiske sonen. Kjøttmeis består som hele 15 taksoner (se inndeling og utbredelse) og har en geografisk variasjon som er kompleks og delvis klinal. I Norge finnes nominatformen over så å si hele landet. Lokalt går den også under navn som kjøtterik, tertit, talgtit, talgokse og musvitt.(Kilde: Bokmålsordboka)
Kjøttmeis er en svært tallrik art, som BirdLife International regner som livskraftig. Den europeiske populasjonen teller trolig rundt 40–60 millioner hekkende par. Kjøttmeisen er den største av meisene, den har gul underside med et svart bånd langs midten. Svart hode med tydelige hvite kinnflekker.
Kilde: «Kjøttmeis» på Wikipedia, lisens CC BY-SA 4.0.
Slik høres den ut
Et kvikt «ti-ta, ti-ta» som er et av de første vårtegnene allerede i januar. Har over 40 ulike lyder.
Egg og hekking
- Egg i kullet
- 6–12
- Eggfarge
- Hvite med rødbrune prikker
- Rugetid
- 13–14 dager
- Ungene i reiret
- 18–21 dager
- Kull per år
- 1–2
- Reiret
- Hulrom: trehull, fuglekasser, sprekker i murer og postkasser
Tallene er typiske verdier. Reir med egg og unger er fredet – se, men ikke rør. Kjøttmeis hekker i fuglekasse med 32 mm hull.
